3 dager igjen til OL – hurra! februar 9, 2010

Alle som kjenner meg leser overskriften og tenker; enten er hun ironisk eller så har det klikket! Det er nok mest det første….

Jeg er av typen som godt kan gå på ski eller tur i ny og ne, men aller best trives jeg i solveggen med rikelig tilgang til kaffe, stillhet og en bra bok. Jeg tilhører den gruppen mennesker som gjerne sitter INNE og SER UT på den fine været også, uten å få det minste dårlig samvittighet! Ikke gidder jeg se på sport på TV heller, unntatt hvis Norge f.eks. en sjelden gang skulle klare å komme seg til en internasjonal fotballfinale. At Norge vinner i hopp, langrenn eller curling er jo kjekt, men jeg trenger ikke se det live midt på natten liksom.

Nå begynner visst OL på fredag, og denne gangen er det visst i Vancouver i Canada? (Trøste og bære, som tiden flyr! Er det allerede 4 år siden sist?) Etter hva jeg har skumlest i avisene sliter de litt der borte pga snømangel. Ødelegger jo litt imaget å være OL-by og så er det ikke et snøfnugg å se. Kanskje vi skulle søkt om å få arrangere vinter-OL i Bergen eller Kristiansand om 4 år? Der er det i alle fall nok snø!

Det plager meg egentlig ikke at vi nå går inn i en ny OL-periode, det bare engasjerer meg ikke. Folk må gjerne se på og følge med og juble og ergre seg over utallige idrettsprestasjoner eller manglende sådanne. Det eneste som kommer til å plage meg er beskrivelser og kommentatorer som kommer til å pepre oss med hvor SPEKTAKULÆRT åpningsshowet er. Det ergret meg veldig sist, under åpningsshowet i Kina, at dette ordet ble brukt like ofte som IDOL-dommere og deltagere sier “sinnsykt!”…. Det mest spektakulære med det showet (i alle fall ifølge den påfølgende mediedekningen) var vel at de dubbet den søteste jenta med stemmen til den mindre pene jenten som hadde den fineste sangstemmen. Er det fair play ?

Skalker til fjærkreene februar 8, 2010

Ja, vi må ikke glemme små-fuglene som slett ikke er vant at snøen ligger fra midten av desember til midten av februar. I alle fall ikke små-fuglene her på Vestkysten. Det er visst 30 år siden sist, og så gamle er vel ingen av disse fjærkreene blitt.

Eller kanskje tipp-oldefaren til dette lille gul-blå nøstet en gang prøvde å fortelle avkommet hvordan opptre under ekstreme vinterforhold? I alle fall, så prøver jeg å huske å legge ut noen brødskalker annenhver dag. Og det ser ut til å bli satt pris på. Og så trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet for å kaste så mye mat. En vinn-vinn situasjon, eller en “vakker løsning” som en kollega av meg ville sagt

husk å mate fuglene!

Skitur med påfølgende kreativ fotoaktivitet februar 7, 2010

Tatt med mitt Fujifilm Finepix F100, og fixet i ulike nyanser med iPhoto

2 gamle og 2 nokså nye, veldig gode, norske filmer februar 5, 2010

I går så jeg en skikkelig bra, norsk film! Det var Max Manus, selvsagt lenge etter at ALLE andre har sett den og lovprist den etc. etc. Men det har sine naturlige grunner at jeg har ventet så lenge med å se denne filmen på DVD hjemme i stuens lune fred.

For det første visste jeg av traileren at det bl.a. var torturscener i filmen, og da jeg ikke liker å se sånt på kino, men heller på min egen DVDspiller der jeg kan slå av lyden og se vekk så lenge det pågår. For det andre, er jeg – desverre – i utgangspunktet veldig skeptisk til all, norsk film! Dette andre forbeholdet mitt ble altså veldig gjort til skamme i går kveld!

Jeg gir Max Manus terningkast 6, jeg synes det var en superbra gjennomført film der alt var på plass, og skuespillere som jeg absolutt ikke trodde “hadde det i seg” overbeviste meg så inmari om personene de spilte. Selv om manus (!) til filmen har fått god dra-hjelp av virkelige hendelser, så har produsentene laget en kjempegod story av det.

Den andre filmen som jeg har kjempelyst til å anbefale er også relativ ny, men relativt ukjent kanskje, i forhold til Max Manus. Men jeg anbefaler den minst like mye. Det er dokumentarfilmen “Sannhetsjegeren“, om privatdetektiv Tore Sandberg´s årelange arbeid for å få gjenopptatt rettsaken mot den uskyldig dømte Fritz Moen. Dette er en veldig sterk dokumentarfilm om kanskje Norges største justismord? Filmen skildrer Sandberg og hans eks-politivenn på en herlig, ærlig til tider komisk “usminket” måte. Filmen lar oss også møte Fritz Moen, en mann med en usedvanlig vond for-historie og skjebne, som det norske samfunn og rettsvesenet hadde en stor del av ansvaret for. Terningkast 6 fra meg, uten tvil ! Filmen ble vist på NRK rundt juletider, men ble også satt opp på noen kinoer tidligere i 2009.

Så over til de skikkelig “gamle gutta” som jeg lenge har hatt lyst til å hedre. Det gjelder filmene “Orions Belte” fra 1985 og “Etter Rubicon” fra 1987. Dette skikkelig gode, norske krim-filmer med bl.a. Sverre Anker Ousdal (begge) og Helge Jordal (Orions Belte). Jeg så dem på nytt for noen måneder siden, og ble ganske imponert, faktisk Det er skikkelig gode storyer, spenning, overbevisende skuespill (i alle fall for det meste) og troverdige persongalleri fordi det er helt uten Hollywoodsk gloss og sminke. Også filmmusikk, herlige norske naturskildringer, spesialeffekter og actionscener er kjempebra – i alle fall sett i forhold til hvor norsk film var på 80-tallet!!! Terningkast 5 til begge to. De kan kanskje være litt vanskelig å få tak i på DVD, men det anbefales å prøve

Verdens beste mann! februar 1, 2010

Så er det nok en gang bevist: Jeg har virkelig verdens beste ektemann! Her har jeg til og med fotobevis Vi kommer hjem fra selskap nærmere midnatt lørdag kveld. Det har kommet 30 cm med snø, og konemor har på seg pensko med høye hæler. Hva gjør da den gode mannen min? Jo, han går ut i dressen og måker vei (uten noen som helst sure miner) slik at bilen kan kjøres helt frem for døren og konemor ikke blir kald på føttene sine…;) Jada, jeg VET jeg er heldig!

Amerikanske tilstander – del 2 januar 31, 2010

Jeg har i et tidligere innlegg beskrevet hvordan fødselsdagsselkaper vanligvis foregår her i heimen. De pleier å ha et valgt tema (inspirert av amerikansk skikk) der det meste i festen gjenspeiler temaet. Ønsket til 8-åringen denne gangen var Star Wars.

Da Star Wars tema-fest stæsj ikke var å oppdrive i Norge – hverken i butikker eller i norske nettbuttiker – måtte jeg igjen ty til ebay og Partydelights.co.uk. Ettersom jeg til en forandring var ute i god tid, skulle ikke dette by på noen problemer.

På ebay fant jeg et firma som trykker bilder og valgt tekst på rispapir, til kakedekorasjoner. På Partydelights fant jeg alt det andre; invitasjoner, ballonger, tallerkner, kopper, servietter etc. med Star Wars og Clone Wars på. Her er resultatet:

Til salgs

Personalized cake-topping

Bursdagsfesten ble en stor suksess. Det eneste som ikke gikk som planlagt var at pakken fra Partydelights ankom for sent, slik at vi ikke fikk noe glede av det! Jeg tror ikke det var avsenderen som var skyld i dette, men heller norske tollmydigheter. I alle fall: dagen før selskapet måtte jeg panikk-kjøpe alt fest-stæsjet – uten jediriddere på. Og Clone Wars tingene som jeg fikk for sent får jeg prøve å selge på finn.no eller eaby, for neste år vil helt sikkert poden ha et helt annet tema på bursdagen sin…. Huff, det skal ikke være lett å være småbarnsmor….;)

Lidenskap for kaffe – Totalen på sebyen.no januar 30, 2010

Her er TV-intervju med Kristian Bye på Totalen Kaffebar i Haugesund. Gode venner av meg, som ruler på kaffe Mine favoritter til NM i Barista !

Gå til sebyen.no

“Produktadvarsel” mot Loreal Récital Préférence januar 25, 2010

Jeg er i den fasen av livet der jeg setter pris på å kunne skjule mine små grå. Altså ikke dem på innsiden av hjernebarken, men de på utsiden. Så derfor kjøper jeg fra tid til annen sånne hjemmehårfargingsprodukter. Ettersom det gjerne går et par måneder mellom hver gang jeg kjøper disse, legger jeg ikke så mye merke til MERKET på produktet, og har ikke lagt meg til noen spesielle favoritter, heller. Det som teller mest for meg er fargen og prisen…. Men etter opplevelsen min i går kveld, føler jeg en sterk trang til å komme med advarsel mot et produkt som jeg er meget misfornøyd med!

I går kveld satte jeg altså i gang med et tilfeldig innkjøpt produkt fra Loreal kalt “Récital Préférence” (varig hårfarge). Tror ikke jeg har kjøpt dette tidligere. Og det ble en meget ubehagelig opplevelse:
For det første holdt jeg på å bli kvalt av ammoniakkdunsten idet jeg bøyde hodet over badekaret og sprøytet fargen oppi hodebunnen. Jeg klarte til slutt å ta av meg den ene innsausede plasthansken og få åpnet vinduet og fikk pustet inn frisk luft.
Noe sånt har jeg ikke opplevd siden den gangen jeg tok permanent i Tallinn i 1991, bare fordi det var så billig… (men resultatet matchet desverre prisen så altfor godt!)

For det andre festet denne hårfargen seg så altfor godt i huden, slik at hodebunnen min ble leopardflekket, selv etter at jeg vasket og skrubbet det en ekstra gang før jeg gikk på jobb i dag!

Så kort sagt: Denne hårfargen kommer jeg aldri til å kjøpe igjen, og jeg advarer herved andre fra å gjøre det! (For jeg er nokså sikker på at jeg ikke er eneste kvinne mellom 30 og 40 som liker å skjule sine små grå på denne måten….)

Dagens kaffe – Malabar januar 23, 2010

Indisk Monsunkaffe fra Det Lille Kaffebrenneriet

Kjøpt på Black Design på Gullgruven

Kvernet på Krups-kverna mi umiddelbart før bruk

Brygget i presskanne fra IKEA

40 gram til 7 dl.kokende vann, trukket i 4 min.

= Lørdagskaffekos

Menn som stirrer på geiter januar 21, 2010

En usannsynlig filmtittel som matcher den usannsynlige og morsomme, men virkelighets-inspirerte historien. Et kjapt søk på Wikipedia bekreftet at lignende ting faktisk fant sted  på 80-tallet i USA. Og nettopp dette er det som gjør denne filmen for meg!

Det er jo en fryd å se kjekkasene Clooney og McGregor i denne filmen. Jeg synes de leverer skikkelig godt og troverdig skuespill her. Det er jo litt morsomt at McGregor spiller journalisten som himler med øynene over den Clooney´s innbilte jedi-krefter – ettersom McGregor alltid vil være “Obi-van Kenobi” i mine øyne (se nedenfor)…

Men det er selvsagt bare en bi-ting! Denne filmen har mer enn nok absurd komikk og fremkaller vekselsvis underfundig humring og kort og spontan gapskratt. Samtidig har den også helt andre aspekter, kanskje tør jeg gå så langt som å kalle den til tider samfunnskritisk med politisk brodd? Det er noe med måten den amerikanske militærmakten blir fremstilt på som gjør at jeg mistenker at kanskje de som laget denne filmen hadde en større agenda enn å latterliggjøre et velment forsøk på  hippiefisering av krigføring (å vinne kriger uten å drepe).

Jeg anbefaler virkelig filmen. Den er uvanlig, men ikke sær etter min mening. Jeg gir den terningkast 5 (en prikk mer enn Bergenspublikummet og kritikeren i BT har gitt den). Nest etter Avatar og Sherlock Holmes, er denne mest verdt å se på kino akkurat i dag!

Jeg klarer liksom ikke helt å glemme dette bildet av deg, Ewan...